I takt med sterkere integrering i et felleseuropeisk strømmarked, har norske strømpriser økt og blitt værende på et stabilt høyt nivå, på tross av at vi jevnt over har et stort kraftoverskudd. Dette bidrar til at regulerbar kraft fra Norge kan avlaste et mer ustabilt fornybart kraftsystem i Europa, og dermed støtte opp under en felleseuropeisk ambisiøs klimapolitikk.  

Det virker som et folkekrav at vi skal ha lave strømpriser. Og myndighetene har lovet at vi skal ha som mål å bygge mer fornybar kraft for å sikre oss et stort kraftoverskudd og dermed lavere strømpriser. Men dette vil gå på bekostning av natur.

Samtidig har Klimautvalget 2050 pekt på at klimautfordringen dypere sett handler om knapphet, og kanskje spesielt når det gjelder energi- og naturressurser. For ressurser som blir omsatt i et marked, vil knapphet komme til uttrykk gjennom høyere priser. Dilemmaet blir dermed at et politisk mål om lave strømpriser neppe kan støtte opp om en ambisiøs og effektiv klimapolitikk.  

Utbygging av ny fornybar energi står ellers overfor store lønnsomhetsutfordringer. Politiske mål om lave strømpriser vil dermed legge stein til byrden for fornybarnæringen, og dempe interessen for utbygging av ny fornybar kraft. Blant husholdninger og bedrifter vil utsikter til lave strømpriser stimulere forbruket av energi, og dempe interessen for strømsparing og energieffektivisering. 

Slik sett befinner strømpolitikken seg i en rekke sammenvevde problemstillinger. Vi stiller derfor spørsmålet: Fins det et klimapolitisk forsvar for lave strømpriser?

Arrangeres i samarbeid med KÅKÅnomics.

Medvirkende:
Karoline Andaur, generalsekretær WWF
Lars Sørgard, professor i samfunnsøkonomi ved NHH, leder av Energikommisjonen
Thor Egil Braadland, myndighetskontakt i Fornybar Norge
Ola Kvaløy, dekan og professor i samfunnsøkonomi ved UiS, medlem av Klimautvalget 2050

Samtaleleder: Klaus Mohn, professor i samfunnsøkonomi og rektor ved Universitetet i Stavanger

Inngang: Enkeltbillett, dagspass eller festivalpass