De to parhestene Bård Ose og Finn Tokvam, kjent fra P.I.L.S på NRK P1, inviterer til en herlig seanse i musikkgledens tegn, og med klima som tema.

KlimaPILS inngår da Frode Grytten har måtte avlyse konserten pga sykdom.

To opplagte radiostemmer byr på absurde historier, anektoter og konspirasjonsteorier,- sammen med den beste musikken. Rett frem populærmusikk ispedd litt sladder.

Bård Ose (60) er bergenser og ihuga musikkentusiast. Han har skrevet bøker om både The Beatles, The Rolling Stones og Salhuskvintetten, og er kjent for sin faglige styrke og unike formidlingsevne.

Finn Tokvam (49) er radiolegende, forfatter, populærsanger og medmenneske. Samarbeidet med Bård startet på et lager i NRK våren 2002, og har siden da har de hatt over 700 P.I.L.S-sendinger sammen. I 2015 gav de ut bok sammen, den kalte de P.I.L.S.

Selv om klimaomstillingen knapt er i gang, har klimadebatten rukket å bli et av de mest konfliktfylte temaene i offentligheten. Hvordan skal vi unngå at ordskiftet blir enda mer polarisert når klimapolitikken utover 2020-tallet ventes å strammes kraftig til? For å finne svar på det inviterer vi til diskusjon om språk og klima. Vi spør: Kan måten vi ordlegger oss på, bidra til et mindre polarisert ordskifte om klimaendringer og klimapolitikk? Det hårete målet er å finne en farbar språkvei som ikke leder oss inn i mørket.

Ida Vikøren Andersen, Medieforsker med doktorgrad i retorikk
Kjetil B. Alstadheim, Politisk redaktør, Aftenposten
Lars Haltbrekken, Medlem i Energi- og miljøkomiteen, SV
Terje Søviknes, Andre nestleder, FrP

Moderator: Anne Karin Sæther, Footprint

Innen åtte år skal Norge ha kuttet over halvparten av CO2-utslippene våre. Det betyr at store deler av samfunnet må elektrifiseres. I tillegg skal vi etablere ny, grønn industri som vil kreve mye fornybar strøm. Europas energiomstilling er enda mer krevende. Tyskland skal for eksempel ha en CO2-fri kraftsektor i 2035. Krigen i Ukraina betyr at Europa vil legge større vekt på energisikkerhet. Trenger vi mer vindkraft på land for å nå målene våre, både i Norge og Europa? Hvor skal turbinene i så fall plasseres? Hva taler for og hva taler imot? Om vi ikke skal ha mer vindkraft på land - hvor skal vi hente strømmen fra? Kan vi sette vår lit til at en storsatsing på energieffektivisering og mindre sløsing kan dekke inn mye av behovet for ny kraft? Denne sesjonen starter med at Anders Bjartnes (Energi og Klima) gir en kort presentasjon av de harde fakta, før programleder Thomas Seltzer leder debatten videre.

Anders Bjartnes, redaktør i Energi og Klima
Åslaug Haga, administrerende direktør i NORWEA
Synnøve Kvamme, nestleder i Naturvernforbundet 
Anders Waage Nilsen, skribent og grunder

Moderator: Thomas Seltzer, programleder

Ryktet sier at alle flytter ut av Bergen. Ikke reis enda, det er her festen er! Vi har samlet byens mest fyrrige innovatører, og representanter for folket. Kom og møt drivkreftene, de som skaper bylivet og gjør at byen tiltrekker seg mangfold, de som skaper et bærekraftig liv i byen vi er så glad i.

Jon Askeland, Fylkesordførar i Vestland
Joar Nicolaysen, Kulturhuset i Bergen
Petter Snare, Direktør, KODE - Kunstmuseene i Bergen
Christopher Haatuft, Kokk, Restaurandeier og gründer
Tarje I. Wanvik, Direktør for Plan og bygningsetaten, Bergen kommune

Samtaleleder: Nancy Jøssang, Daglig leder, Opus

Kva vil det eigentleg seie å leve i tråd med klimamåla? Jobbar me mot ein grøn utopi eller bør me vere meir open om kva som blir strevsamt og annleis enn det vi er vane med? For å diskutere dette kjem: Anja Bakken Riise, leiar i Framtiden i våre hender, ho forsøkte i eit halvt år å leve i tråd med klimamåla. Det resulterte i boka «Mitt klimaregnskap», Odin Oddekalv Skogen har leve med miljø- og naturvern heile livet og har òg erfaring som gründer i grøn verksemd, medan førsteamanuensis Hallgeir Sjåstad frå NHH har forska på kva som får menneske til å gjere som dei gjer, og kva som gjev folk ei lukkekjensle.

Anja Bakken Riise, Daglig leder, Framtiden i våre hender
Hallgeir Sjåstad, Førsteamanuensis, NHH
Odin Oddekalv Skogen, Gründer

Samtaleleiar: Martin Larsen Hirth, Journalist, Bergens Tidende

Skal klimapolitikken lykkes må den sikre velferd og trygghet. Trygghet for jobb, at regningene ikke vokser mer enn lønna, at man kan leve livet slik man ønsker. Blant klimadebattens konflikter, står avgifter sentralt. Hva om den jevne familie og bedrift opplever at det lønner seg å velge bort fossil energi, samtidig de får avgiftspengene tilbake? Er karbonskatt til fordeling en omvei eller en nødvendighet? Vi har satt sammen et politisk panel for å diskutere disse spørsmålene. Moderator Marius Holm vil gi en kort innledning om hva karbonskatt til fordeling er, og hvordan det kan virke.

Terje Aasland (Ap), leder i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget
Lars Haltbrekken (SV), medlem av Energi- og miljøkomiteen på Stortinget
Sveinung Rotevatn (V), medlem av Finanskomiteen på Stortinget
Natalia Golis (MDG), Varaordfører i Vestland

Moderator: Marius Holm, medlem av programkomiteen

Det finnes nesten 450 000 av dem i Norge og de blir stadig flere og større. Vi har blitt en nasjon av hytteeiere, men til hvilken pris? Dette var utgangspunktet da Avisa Valdres i fjor bestemte seg for sette hyttebyggingen i egen kommune under lupen. I en reportasjeserie publisert høsten 2021 ble den norske hyttedrømmen gjennomgått fra A til Å. Avisredaktør Hilde Lysengen Havro kommer for å fortelle om bakgrunnen for prosjektet, hva de fant ut og om etterspillet. Klimaforsker Carlo Aall fra Vestlandsforskning bidrar også i samtalen.

Hilde Lysengen Havro, Avisredaktør, Avisa Valdres
Viel Jahren Heitmann, Ordfører i Rollag
Carlo Aall, Bærekraftprofessor ved Vestlandsforsking

Samtaleleder: Tiril Rustand Halvorsen, Tankesmien Agenda

In May 2021, a Dutch Court ordered the oil and gas major Shell to cut its greenhouse gas emissions from production and end-use with 45 percent by 2030, to avoid dangerous climate change. A similar court case is lodged against Total in France. In the US, oil and gas majors are being sued for the costs of adaption measures because they have misled the public about the climatic consequences of their products since the 1970s. We ask: what responsibility does Equinor bear?

Join us for a conversation with the “rock star” of climate litigation, Roger Cox, attorney for Milieudefensie in the case against Shell.

The conversation will be held in English.

Våren 2021 ble olje- og gasselskapet Shell dømt av en domstol i Nederland til å kutte sine klimagassutslipp, inklusive fra solgt olje- og gass, med 45 prosent innen 2030. Tilsvarende søksmål er underveis i Frankrike mot Total, og i USA saksøkes olje- og gasselskaper for å erstatte kostnader til klimatilpasning fordi de har misledet befolkningen om konsekvensene av utslippene siden 70-tallet. Hvilket ansvar har Equinor?

Med oss i samtalen har vi en superstjerne innen klimajuss, Roger Cox, advokaten til Milieudefensie i saken mot Shell. 

Samtalen vil bli holdt på engelsk.

Roger Cox, Attorney - climate change litigator, author Revolution Justified
Claes Åbyholm, Chief climate and sustainability counsel, Equinor

Moderator: Jenny Sandvig, Policy director, Norway’s National Human Rights Institution

En viktig del av fotograf Håvard Bjellands jobb i Kirkens Nødhjelp er å dokumentere hvordan klimaendringene rammer fattige mennesker i sør, og driver dem på flukt. På Varmere Våtere Villere kommer Bjelland for å vise noen av disse bildene - og fortelle historiene bak dem. Samfunnsforsker Arne Wiig fra CMI og Lisa Sivertsen, leder for kommunikasjon og politikk i Kirkens Nødhjelp, kommer også for å sette bildene inn i en større kontekst og diskutere effekter av klimaendringer på migrasjon.

Håvard Bjelland, fotograf, Kirkens Nødhjelp
Arne Wiig, Chr. Michelsen institute
Lisa Sivertsen, Kirkens Nødhjelp

Samtaleleder: Andrew P. Kroglund, Generalsekretær, Besteforeldrenes klimaaksjon

30 år etter liberaliseringen av kraftmarkedet, har skyhøye strømpriser skapt krise for husholdninger og næringsliv. Regjeringen kompenserer husholdningene, men blir beskyldt for å skrive ut paracet, når pasienten trenger kirurgi. Er tiden moden for å regulere strømprisen, og skrote markedet? Vi lar fire partier presentere sine forslag, og møte ekspertpanelets tilbakemelding om hvordan forslaget kan innrettes.

Manus Pandey, Statkraft
Marie Byskov Lindberg, Seniorforsker, Fridtjof Nansens Institutt
Terje Aasland (Ap), leder i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget
Sveinung Rotevatn (V), medlem av Finanskomiteen på Stortinget
Lars Haltbrekken (SV), medlem av Energi- og miljøkomiteen på Stortinget
Sofie Marhaug (R), medlem av Energi- og miljøkomiteen på Stortinget

Moderator: Marius Holm, medlem av programkomiteen

Filmen er inkludert i dagspass/festivalpass.

Regi: Pernille Rose Grønkjær (Danmark) 

Varighet: 1t 50m

Dokumentarfilmprogram:

Over hele landet forbereder ordførere og kommuner seg på flere skred, mer alvorlig flommer, høyere havnivå, flere skogbranner og andre dramatiske klimakonsekvenser. De norske kommunene er førstelinjetjeneste i møte med klimaendringene. Mange ordførere og kommunestyrer må derfor være klare. Dessuten: Norge når ikke klimamålene om ikke kommunene investerer i større og raskere utslippskutt. Vi har satt sammen et ordførerpanel som vil diskutere hvordan ordførerne kan lede an i dette arbeidet. Og hvordan kan de få med seg innbyggerne på de tiltakene som er nødvendige – både for å kutte utslipp og for å tilpasse oss de klimaendringene som uansett kommer?

Viel Jahren Heitmann, Ordfører i Rollag (Sp)
Natalia Golis, Fylkesvaraordfører for Vestland fylke (MDG)
Tom Georg Indrevik, Ordfører i Øygarden (H)

Samtaleleder: Jens Kihl, Bergens Tidende

Kan folks holdninger til klimaendringer og klimapolitikk forklares med alder? Er unge mer tilbøyelige til radikale klimagrep enn eldre? Tiltar motstanden mot vindkraft med alderen? Hvordan ville Stortinget sett ut om bare de mellom 18 og 30 år fikk stemme? Og er generasjonenes holdninger i bevegelse? Dette er eksempler spørsmål du kan få svar på når to av landets fremste eksperter på folks holdninger til klimaendringer og klimapolitikk inntar scenen på Varmere Våtere Villere. Seniorforsker Marianne Aasen er ansvarlig for CICEROs årlige klimaundersøkelse, mens forsker Thea Gregersen arbeider med klimaholdninger gjennom Universitet i Bergens Medborgerpanel.

Marianne Aasen, CICERO senter for klimaforskning
Thea Gregersen, stipendiat, Universitetet i Bergen

Samtaleleder: Sigrun Aasland, Miljøstiftelsen ZERO

Det er tatt ut over tusen klimasøksmål i verden bare siden 2015. I senere år har flere slike søksmål vunnet frem, blant annet mot Tyskland, Belgia, Nederland, Irland og Frankrike. Hva kjennetegner denne rettsutviklingen globalt, hvilken betydning har klimasøksmål for Norge, og hvorfor gjelder stadig flere av dem menneskerettigheter? Dette skal diskuteres i en samtale med:

Jenny Sandvig, Norges institusjon for menneskerettigheter
Marius Gulbranson Nordby, Jurist og forfatter av boken «Det store klimasøksmålet»
Sigrid Eskeland Schütz, Professor, Universitetet i Bergen

Samtaleleder: Hannah Cecilie Brænden, Norges institusjon for menneskerettigheter

Bli med bak kulisene og møt noen av folkene bak Varmer Våtere Villere. Hvorfor i alle dager ønsker vi å etablere en ny klimafestival? I Bergen? Hvordan oppstod ideen, hvem kom på navnet og hva ønsker vi egentlig å oppnå? Dette er noe av det du får du svar på når vi like før de første programpostene starter inviterer til en uhøytidelig og kjapp utspørring av arrangørene.

Jens Ulltveit Moe, Grunnlegger og styreleder, Umoe
Tore Furevik, Direktør, Nansensenteret
Marit Warncke, Adm. dir., Bergen Næringsråd
Thor Haakon Bakke, Klimabyråd, Bergen kommune
Vilde Blomhoff Pedersen, Festivalsjef, Varmere Våtere Villere

Samtaleleder: Lars-Henrik Paarup Michelsen, Daglig leder, Norsk klimastiftelse

Temperert sone i Aulaen

I «Temperert sone»  byr vi på forskningen på globale klimaspørsmål i selve klimasystemet til den store politiske situasjonen i verden. Hvordan skaper vi klimarettferdighet mellom folk i ulike land og verdensdeler, hvordan jobber våre egne studentorganisasjoner med klima, og hvordan bidrar UiB selv og ikke minst byen vår til et grønt skifte?

Vi tar også turen til Grønland og Fiji for å se på hvordan tiden i dag oppleves for dem som blir direkte berørt av klimaendringer, og hvordan fire ulike fakultet sammen arbeider med klimafortellingene herifra. 

08:00–08:30 Registrering, mingling med kaffe og kaffemat

08:30–08:40 Åpning av rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen

08:40–08:50 Hvorfor klimafestival i Bergen? Ved festivalsjef Vilde Blomhoff Pedersen

08:55–09:30 Klima og kraft ved et vannskille?
Klima var med på å sette kraftagendaen i 2021. Europa opplevde vindtørke fra sommer til tidlig høst, mens deler av Sør-Norge fikk usedvanlig mye nedbør på høsten hvor Bergen satt rekord med 641 mm i oktober. Klima varier vilt, og det samme har strømprisen gjort. Kan vi bli flinkere til å utnytte nye klimavarsel til å sikre et mere stabilt kraftmarked? Og hva med andre føringer og begrensninger som legges?

· Erik Kolstad er Forsker I ved NORCE og Bjerknessenteret, og leder SFI Climate Futures
· Øyvind Paasche, Innovasjonssjef ved SFI Climate Futures og Seniorforsker ved NORCE og Bjerknessenteret for klimaforskning
· Christian Askvik-Hansen, Leder for datavitenskap og digital forretningsutvikling i innovasjonsavdelingen til Eviny

09:35–09:55 Hvor mye varmere, våtere og villere blir det?
Store deler av verden observerer allerede økning av ekstremvær. Hvilken type avhenger av hvor du er på globusen. Foreløpig er det nedbørsekstremer, flom og skred som vil ramme Norge. Men hva skjer om verden blir enda varmere, våtere og villere?

«Midt i global oppvarming» Lea Svendsen, førsteamanuensis, Geofysisk institutt og Bjerknessenteret
«Det ekstreme er den nye normalen» Kjersti Konstali, stipendiat, Geofysisk institutt og Bjerknessenteret
«Hvordan gjør klimaendringene stormene farligere?» Stefan Sobolowski, forsker I ved NORCE og Bjerknessenteret

10:00–10:20 Pause 

10:20–10:50 Klimaerfaringer fra Grønland til Stillehavet
Mens havet stiger langs øygruppene i Stillehavet, synker havet langs kysten av Grønland. Klimaendringene er globale, men det er ofte langt mellom årsak og konsekvens. Ettersom isen på Grønland smelter, er konsekvensene først tydelige i tropiske områder. Begge steder bor det mennesker som lever i pakt med naturen og har en inngående forståelse av endring over tid. Hvordan kan mennesker fra vidt forskjellige verdensdeler og kulturer sammen øke vår forståelse av årsakene og konsekvensene av klimaendringene? Er klimafortellinger en del av løsningen på klimautfordringene vi står ovenfor? 

· Kerim Hestnes Nisancioglu, professor og klimaforsker ved UiB og forskningsleder ved Bjerknessenteret 
· Edvard Hviding, professor i sosial antropologi ved UiB og leder for Bergen Pacific Studies
· Ragnhild Freng Dale, seniorforsker ved Vestlandsforskning

10:50–11:20 Kontroverser og konflikter i omstillingen til lavkarbonsamfunnet
De senere årene har vi sett voksende konfliktnivå rundt utbygginger og infrastrukturprosjekter. Hvor demokratisk legitim er omstillingen til lavkarbonsamfunnet? Hvorfor er motstanden mot vindkraftutbygging, bompenger, utfasing av olje, og andre grep så sterk i deler av befolkningen? Er motstanden negativ for omstillingen eller kan den være med å styrke omstillingen sin demokratiske legitimitet? Denne paneldebatten tar utgangspunkt i en ny forskerskole – Empowered Futures – som skal utforske disse spørsmålene. Deltakerne i panelet er (foreløpig):

· John-Andrew McNeish, professor ved NMBU og leder for Empowered Futures
· Mikala Vasstrøm, førsteamanuensis ved UiA
· Ragnhild Freng Dale, seniorforsker ved Vestlandsforskning
· Ordstyrer: Håvard Haarstad, professor, UiB, Senter for klima og energiomstilling

11:20–11:50 Klimarettferdighet

Klimaendringene forårsaker allerede tap av liv, land og levebrød. Noen skader er permanente, fra samfunn som blir utslettet, til øyer som forsvinner under bølgene og til vannressurser som tørker ut. Hvem rammes hardest av klimaendringene, og hvem har ansvaret for de som ikke lenger har levelige områder å bo i? For å løse klimakrisen kreves store kutt i globale klimagassutslipp, men i tillegg til å spørre om hvor mye vi må kutte for å redde klima, bør ikke vi også spørre om kuttene vil være rettferdige? Hva er rettferdig i kampen mot klimaendringer og hvordan kommer vi fram til en rettferdig fordeling av utslippskvoter? Hvordan skal vi regne? Fra når skal vi regne? Og hvem skal egentlig bestemme hva som er rettferdig?

· Lise Rakner, professor i statsvitenskap ved UIB og forsker II Chr. Michelsen Institutt (CMI)
· Siri Gloppen, professor i statsvitenskap og Prodekan ved det Samfunnsvitenskapelige Fakultet, Leder for CMI-UiB Centre on Law & Social Transformation, og leder for Bergen School of Global Studies

12:00–12:30 Pause

12:30–13:05 Reality check på klima: Hvor dårlig står det til?
Verdens klimaforskere slår det fast: Verden er i ubalanse, og det er vi mennesker som har skylden. I flere tiår har vi blitt fortalt det, men likevel fortsetter forurensingen. Men hvor langt er klimaendringen kommet i dag? Er det noe grunnlag for optimisme? Hvor stor krise har vi egentlig satt oss selv i?

· Sjur Selsvik, leder av studentersamfunnet
· Professor Vigdis Vandvik, Institutt for Biovitenskap og Bjerknessenteret
· Sveinung Rotevatn, Stortingsrepresentant og tidligere Klima og miljøminister
· Professor Helge Drange, Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret

13:05–13:50 Grønn campus i en grønn by
For å nå målet om 55 prosent lavere klimagassutslipp i 2030 må Norges utslipp reduseres med 7,3 prosent i gjennomsnitt hvert år de neste 9 årene. Dette skjer ikke av seg selv, og utslippene må kuttes mye og raskt om vi skal nå målet. Hva er UIBs plan og bidrag til nullutslippssamfunnet? Både UIB og Bergen har som mål å bli klimanøytral innne 2030, hvordan lykkes vi sammen?

· Thomas Helland-Hansen, Leder av studentparlamentet ved UIB
· Stina Oseland, Klimadirektør i Bergen kommune
· Helene Wiken, rådgiver og miljøkoordinator ved UIB
· Emilie Flønes, student og bærekraftspilot ved UIB
· Anders Stokka Meling, UIB student og leder av Enviro Bergen
· Tore Tungodden, Assisterende Universitetsdirektør ved UIB

13:50 Sluttnote: Trenger vi mer moralisme i klimakampen?
· Espen Gamlund, Professor i filosofi, UIB